Forsiden
Om foreningen
Bli medlem
Turer
Møter
Geologisk info/ Artikler
Geologien i Trøndelag
Fossiler
Litteratur
Salg
Juniorgruppa
Aktiviteter
Nyheter
Bilder
Lenker
Søk
[Du står her: Geologisk info/ Artikler/Geologisk info/ Litofyse - Spherulittfels - Rhyolitt]

Litofyse - Spherulittfels - Rhyolitt


2020


Litofyse - Spherulittfels - Rhyolitt
iforb. med tur til Telemark/Vestfold i 2001

En oppklaringsrunde i forbindelse med TAGFs tur til Telemark og Vestfold i mai 2001 

Dette er en info spesielt til alle dere som var med på TAGFs tur til Vestfold og Telemark i tidsrommet 23-27 mai 2001.

I Vestfold var vi innom den nye E-18 og søkte litt i de nysprengte massene og skjæringene. Da fant vi noe som vi alle stusset over hva egentlig var.

Vi fant i ettertid ut at dette måtte være en litofyse; altså en vulkansk bergart med sfærulittiske hulrom og dannet av ekspanderende gasser. 

Jeg har vært i kontakt med Henrik Heyer som hadde en artikkel om kjernelapilli fra Ramnesvulkanen (STEIN nr.1-2020). Denne lapillien lignet litt på det vi fant på den nye E-18. Han har sett på bilder jeg sendte han og sier at dette er en spherulittfels. Altså en rhyolittbergart med sferulitter. Sferulittfels er en ryolittisk vulkansk bergart som har et helt spesielt utseende med sine runde bomber.

Dette var engang en bråavkjølt smeltemasse av granittmagma som ble presset inn i sprekker i fjellet nedenfra. Da ble det obsidian. Men obsidian er ustabilt vulkansk glass og etter noen få millioner år vil massen begynne å krystallisere ut feltspat og kvarts som blir til kuler med løkstruktur, og de får gjerne en fin rødfarge av hematitt. Dette skjedde i forbindelse med dannelsen av Sandekalderaen for rundt 270 millioner år siden. Med litt forstørrelse kan vi se løkstrukturen.

Litt om rhyolitt
Rhyolitt (liparitt) er en grålig til rødlig lavabergart med samme kjemiske sammensetning som granitt. Som de fleste lavabergarter er den tett, finkornet og ofte glassaktig. Av utseende er derfor rhyolitt noe forskjellig fra granitt. I enkelte typer finnes strøkorn (fenokrystaller) av alkalifeltspat og kvarts. Sammen med meget sparsomme korn av mørke mineraler (oftest biotitt og/eller hornblende) danner disse ofte striper og strømningsstrukturer i en tett grunnmasse som kan være glassførende.

Dersom ryolitten kjølnes for raskt rekker det ikke å dannes krystaller, og isteden blir det vulkansk glass. Rhyolittiske bergarter som stort sett foreligger som glass, er vitrofyr, perlitt, obsidian og pimpstein.

Birger Førsund


 
 Tips en venn   Skriv ut

 

Design: BQueen