Norge har en lang og storslått fjellkjede. Den strekker seg gjennom hele landet, fra Agder og Rogaland i sør til Finnmark i nord, og kjente fjellområder som Hardangervidda, Jotunheimen, Rondane, Trollheimen, Saltfjellet, Okstindane og Lofoten er alle en del av den.

Fjellene våre er en del av den norske identiteten. Helt siden tidlig på 1800-tallet har de vært viktige for rekreasjon og friluftsliv. Men fjellene er også en kilde til den materielle velferden vi nyter godt av. Det er her vi finner de verdifulle mineralene og bergartene som har vært utnyttet i årtusener. Det er også fjellene som har gitt grunnlaget for den kraftkrevende industrien og utviklingen av det norske velferdssamfunnet på 1900-tallet. Ikke minst skal vi huske på at de sedimentære bergartene på kontinentalsokkelen, der oljerikdommen befinner seg, har sitt opphav i det norske fjell-landskapet.

Det underlige er at vi ikke vet hvor gammel fjellkjeden er, ikke hvordan den er dannet, og det er en aktiv debatt i fagmiljøene om disse temaene. Fjellkjeden har heller ikke et eget navn. Det første overlater vi til de profesjonelle geologene. Det siste har Norges befolkning hjulpet oss med, og vi har fått inn mer enn 5000 forslag siden januar i år! 

Det var geologen Henrik Svensen som gjorde oss oppmerksom på at den norske fjellkjeden mangler et navn. I boka Bergtatt foreslår han at vi tar affære, og i regi av Norsk Geologisk Forening, i et samarbeid med Den Norske Turistforening (DNT) , er vi snart i mål.

Hensikten med denne konkurransen har vært – fra et geofaglig ståsted – å skape oppmerksomhet rundt geologifagenes mange aspekter.

En annen god grunn til at fjellkjeden bør ha et navn er at det kan brukes i markedsføringen av Norge. Hvem har ikke hørt om Alpene, Himalaya og Andesfjellene? De norske fjellene må inn på denne listen. Reiselivsbransjen bør gripe muligheten begjærlig.