Forsiden
Om foreningen
Bli medlem
Geologien i Trøndelag
Fossiler
Litteratur
Publikasjoner /medl.blad
Salg
Turer
Juniorgruppa
Møter
Aktiviteter
Nyheter
Bilder
Lenker
Søk
[Du står her: Geologien i Trøndelag]

Geologien i Trøndelag

GEOLOGIEN I TRØNDELAG

 
INNLEDNING
Når du studerer berggrunnen i Trøndelag fra lufta, f. eks. ved hjelp av sattelittdatabasen Google Earth, vil du se at de fleste sprekkesystemene, fjorder og innsjøer er orientert i nordøstlig retning. Det du ser er restene av gamle fjellkjeder som ble dannet for mer enn 400 mill. år siden. I dag ser vi bare røttene til de fjellene som engang var. Nedsliping av is og senere landhevinger og oppsprekking for ca. 55 mill. år siden har forstyrret det opprinnelige foldemønstret ytterligere.
Meteorkratere er ennå ikke påvist i Trøndelag. Vi antar at de fleste sporene etter kratre og oppknuste bergarter ble borte i forbindelse med den gamle fjellkjedefoldingen.
 
DEN ELDSTE BERGGRUNNEN-GRUNNFJELLET
De eldste bergartene i Trøndelag ble dannet for 1800-1600 millioner år siden. De opprinnelige granittiske bergartene er i dag stort sett omdannet til gneiser. Vi finner disse bergartene i tre soner: Langs grensa mot Sverige i Meråker-Tydal-Røros og i to kystnære soner; Hemne-Snillfjord-Agdenes-Stjørna og Hitra-Frøya-Åfjord-Roan-Osen-Vikna. Et område med gamle bergarter ligger også i en formasjon nordøst Steinkjer og sørøst for Snåsavatnet. De eldste bergartene omtales ofte som grunnfjellsbergarter.
 
DEN KALEDONSKE FJELLKJEDEN
Den kaledonske fjellkjeden besto i hovedsak av bergarter som ble dannet i vulkanske sprekkesoner i det såkalte Iapetushavet. Dette havet antar vi ble dannet i perioden 570- 480 mill. tilbake i tid. Havet tok deretter til å lukke seg og for ca. 410-400 mill år siden var det helt lukket. Den amerikanske jordskorpeplata Laurentia ble presset ned under den europeiske jorskorpeplata Baltica med det resultatet at det dannet seg en flere tusen meter høy fjellkjede.
 
I veiskjæringer, elvebredder og steinbrudd går det flere steder an å studere snitt fra deler av den gamle havbunnen (ofiolitten) til Iapetushavet. På Leka kan en studere et tilnærmet fullstendig snitt av havbunnen. I Lia pukkverk ved Trondheim er det gode profiler av doleritt/ metadoleritt eller vulkanske tilførselsganger/gangkompleks. I Sjøla pukkverk i Vassfjellet og i Fongen-Hyllingenmassivet kan en studere restene av et magmakammer med blant annet forekomster av gabbro/metagabbro.
Ved Hyttfossen, Tillerbrua og ved Foldsjøen kan en finne praktfulle former av putelava.
Ved Hovin, Muruvika og Lånke kan en finne ryolittiske bergarter som ble dannet i vulkanske øybuer mot slutten av lukkesekvensen til Iapetushavet. På Hølonda kan en finne flotte forekomster av andesittporfyr.
Avsetning av kalksteiner og dolomitter finnes det også flere steder bl.a. Hølonda, Snåsa, Rissa, Verdal og Meldal.
 
I forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen var det aktiv vulkanisme som førte til dannelsen av hovedsakelig gabbro, granittiske og diorittiske bergarter. Slike bergarter finner en bl.a. på Hitra, Frøya og i Viknaområdet.
Flere av de kjente malmforekomstene i Trøndelag ble dannet i forbindelse med vulkanismen knyttet til Iapetushavet og den kaledonske fjellkjedefoldingen.
 
I udeformerte eller svakt deformerte kaledonske bergarter kan vi flere steder finne fossiler, dvs. avtrykk etter dyr som levde i de dypere delene av Iapetushavet eller på Iapetushavets kontinentalskråninger. I Hølondaområdet er det bevarte rester av Laurentiaplaten. Her finner vi en fossilfauna (både makro- og mikrofossiler) som også finnes i de kaledonske bergartene i USA. Fossilene finnes i lite omvandlete sandsteiner, skifere og kalksteiner.
 
De kaledonske bergartene danner også ulike dekker, belter eller soner med bergarter. Vi finner dem på begge sider av Trondheimsfjorden. Betegnelser på slike dekker er f. eks Trondhjemsdekket som igjen kan deles opp i ulike mindre dekker eller grupper av bergarter,
f eks. Gulagruppen,  Størengruppen, Fundsjøgruppen, Essandsjøgruppen eller Rørosgruppen.
 
En gruppe bergarter som vi vet lite om heter Gulagruppen. Vi antar at bergartene i denne gruppen tilhørte et lite mikrokontinent som kom i klemme mellom Størengruppen og Fundsjøgruppen da Iapetushavet lukket seg. Alderen på Gulagruppens bergarter antas å være mer en 520 mill. år. Vi finner f. eks. Gulabergarter i et belte som går over Kvikne og langs Selbusjøen. Flere steder kan bergartene fra ulike grupper være sammenblandet (melangé)
 
DEVON- OG JURABERGARTER
Devonbergartene i Trøndelag ble dannet som ferskvannsavsetninger i dalene til den kaledonske fjellkjeden. De devonske bergartene inneholder rester av kaledonske bergarter og finnes i et belte på sørøstsiden av Hitra og på Ørlandet. En liten forekomst ligger også ved innsjøen Røragen helt sørøst i Trøndelag. Devonbergartene er ofte representerte ved vakre fargerike konglomerater (Ørlandet) og breksjer (Røragenfeltet). I devonbergartene kan en flere steder finne plantefossiler i skifere (Ørlandet, Røragen), men også krepsdyr (Hitra).
I bunnen av Beistadfjorden ligger det en liten avsetning av sideritt. Denne bergarten inneholder fossile palmeblader og er datert til Mellom-Juraperioden, ca. 180 mill. år. I Verrabotn er det også tidligere funnet kullavsetninger som også antas å være fra Juraperioden.
 
DEN TERTIÆRE LANDHEVINGEN
For ca 65 mill. år siden var den kaledonske fjellkjeden slitt ned til et flatland (Det tertiære peneplan). Restene etter fjellkjeden ble avsatt i Norskehavet og ble opphavet til bergarter som i dag inneholder gass og olje. For ca. 55 mill. år siden oppsto det vulkanisme i Nord-Atlanteren i forbindelse med åpningen av Atlanterhavet. Denne vulkanismen og kollisjon mellom Baltika og de asiatiske jordskorpeplatene førte til at flatlandet hevet seg og at det flere steder oppsto sprekkesystemer. Sprekkene ble enkelte steder utvidet som følge av iskuring og vannerosjon og ga opphavet til fjorder eller elvedaler. Vi har muligens rester av det tertiære peneplanet i Trollheimen og i Sylene.
 
ISTIDER, LANDSKAPSFORMER OG LØSMASSEAVSETNINGER
Det har vært flere istider i jordas historie. På grunnlag av studiet av bergarter vet vi at det var istider på jorda for mer enn 600 mill. år siden og i Permtiden for ca. 250-280 mill. år siden. Den perioden som vi omtaler som istiden begynte for ca. 2 mill. år siden. De landformene og løsmasseavsetningene vi ser i dag ble i hovedsak dannet i løpet av den siste av ca. 30-40 små og store istider. Den siste istiden Weichsel startet for ca. 120 000 år siden. Da isen hadde sin maksimale utbredelse for ca 17 000 år siden, hang isen ut over Eggakanten ytterst på kontinentalsokkelen. Isen var da muligens ca. 1 000 - 2 000 m tykk i Trøndelagsområdet.
I forbindelse med Weichsel-istiden var det en rekke variasjoner i klimaet som førte til at isen utbredelse økte eller krympet. For ca. 15 000 år siden ble klimaet varmere og isen begynte for alvor å smelte ned. Under avsmeltingen var det også en rekke klimaendringer som førte til at isen stoppet opp og vokste. Grus ble da skjøvet opp i lange grusrygger som kalles morenetrinn. De mest karakteristiske trinnene er godt dokumentert i dag og kan følges gjennom begge Trøndelagsfylkene (Tautra-, Hoklingen- og Vuku(Nautfjell)trinnene). For omtrent 8 500 år siden regner vi med at all breis knyttet til siste istid var smeltet bort. Isbreer som vi ser i dag bl.a. ved Snøhetta og i Skarsfjella ble dannet for ca. 2 000 – 3 000 år siden.
Gisle Rø/sept. 2005 med oppdatering august 2010.

 
 Skriv ut

 

Design: BQueen