Forsiden
Om foreningen
Bli medlem
Geologien i Trøndelag
Fossiler
Litteratur
Publikasjoner /medl.blad
Salg
Turer
Juniorgruppa
Møter
Aktiviteter
Nyheter
Bilder
Lenker
Søk
[Du står her: Fossiler/Fossiler - Langøya]

Fossiler i Norge

Fossilene på Langøya

Kilde : www.noah.no

http://www.noah.no/Forpublikum/NaturperlenLang%C3%B8ya/Fossiler/tabid/565/Default.aspx

 
For ufattelig lenge siden lå det grunt hav over Langøya. Hele Norge var dekket av dette havet, kun med unntak av deler av Finnmark samt deler av Telemark og Agderfylkene. Havet var tropisk, og det myldret av merkelige livsformer. For å forstå hvordan de mange fossilene er kommet til Langøya, må vi gå noen millioner år tilbake i tiden. Gjennom fossilene får vi blant annet vite hvilket dyreliv som fantes på øya.

 

En øy av kalkstein
Langøya hører til i en yngre del av Norges berggrunn. Disse bergartene hadde en gang en mye større utbredelse i Sør-Norge, men er blitt erodert vekk. På grunn av store forskyvninger i jordskorpen ble disse bergartene liggende nede i en slags grop - faktisk fra Stavern og opp til Mjøsa. Dette kalles Oslofeltet.

Bergarten på Langøya er i hovedsak kalkstein. Kalksteinen ble i tidligere tider brent og ble kalk brukt til murerarbeid. Dette var før sementen ble oppfunnet. Kalken er kjemisk bundet i mineralet kalkspat og er et hvitt, bløtt mineral. Mengden av kalkspat i Langøyas kalkstein ligger i gjennomsnitt på ca. 80 prosent, men varierer mellom 60 og 95 prosent. Kalken kom en gang fra kalkskallene til døde sjødyr som levde i havet der Langøya nå ligger!

Silurtiden - da plantene erobret kontinentene
Bunnfelling av leire fra land i nærheten, sammen med kalkskallene fra et frodig dyreliv i havet, bygde opp det som er Langøyas fjellgrunn i dag. Dette skjedde for mer enn 400 millioner år siden i en tidsperiode sojm geologene kaller silurtiden.

På dette stadiet i jordens utvikling hadde planteartene allerede mange millioner av års utvikling bak seg. Likevel vokste plantelivet bare som lave kratt av grønne stengler, med matter av krypende planter innimellom. Mestepartene av landarealene var fortsatt ørkenaktige.
Dyrelivet var iferd med å utvikle former som kunne overleve på tørt land. Det var allikevel havet som var dyrenes hjem i silurtiden. Blant store rovdyr på toppen av næringsskjeden var både blekkspruter og skorpioner. Begge disse hadde former som kunne bli 2-3 meter lange! Skallrester etter blekkspruter er blant de vanligste fossilene på Langøya.

 

Korallenes hav
Det er lite plantefossiler på Langøya, bortsett fra rester etter noen "tueaktige" alger. De viser seg som noen centimeter store klumper på øyas østre side. Resten av fossilene er dyrerester, og de fleste stammer fra skallrester etter fastsittende koralldyr. Det levde mange slekter av slike dyr her. Noen bygde opp korallrev som var store, sammenhengende masser av koraller. Mange steder på Langøya er dyrene bevart i sitt opprinnelige miljø. På den måten kan det gjøres studier av økollogien på det som engang var havbunnen.
 
Fossilene på Langøya viser 80 ulike dyreslag
Ut fra fossilene på Langøya kan det beskrives 80 forskjellige dyreslag. Det fantes frittsvømmende dyr som blekksprut samt dyr som drev som plankton med vannmassene. Eksempel på dette er graptolittene. På bunnen bodde det krypende dyr slik som snegler eller gravende dyr som trilobitter. Mange va fastsittende, og de vanligste fossilene er deler av sjøliljestilker. mosdyrkolonier, svamper og koraller.
 
 
Hvordan ble fossilene til?
Normalt skal døde dyr i naturen råtne, og også harde deler skal brytes ned slik at stoffene i de blir resirkulert som del av naturens kretsløp. Av og til var imidlertid forholdene på Langøya uvanlige slik at rester av planter og dyr ble dekket raskt over av rasmasser - eller som vanligst på Langøya: De ble dekket av leirslam. Kanskje ble dette kalkslammet hvirvlet opp fra bunnen under kraftige uvær. Det som lå på bunnen ble dekket over før det rakk å bli ødelagt, men selv da var det bare de hardeste delene sm ble bevart - d.v.s. sneglehus eller skall etter koraller eller tribolitter Bløte deler gikk i oppløsning og etterlot ingen spor.
Etterhvert kunne det hope seg opp hundrevis av meter med nye avsetninger oppå fossilene. Vann ble klemt ut av de laveste lagene og tribolittskall ble flatklemt. Tilsist ble stoffene i skallene ofte byttet med nye, stabilene stoffer slik som kalkspat. Skallet ble mineralisert (forstenet) og er bevart frem til vår tid.
 

 
 Skriv ut

 

Design: BQueen